PARTISAKER

Rødt vil jobbe for en kraftfull tannhelsepolitikk.

Her er løsningen vi ønsker å gjennomføre den neste Stortingsperioden:

1) Fordi tannhelse er et gapende hull i velferdsstaten, så mangler det også en oversikt over tilbudet. Før vi setter i gang tannhelsereformen for fullt må vi få på plass et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. Vi er avhengige av nødvendig datagrunnlag og utredning av hvordan vi sikrer at offentlig finansiering av tannhelsetjenester ikke gir høyere priser og profitt til konserner, og andre viktige spørsmål. Det må settes i gang et større arbeid med å konkretisere hvordan den helhetlige tannhelseplanen skal se ut og gjennomføres. Dette mener Rødt at venstresiden bør kunne enes om raskt, og sette i gang, helst allerede før valget. Det kan bli viktig for å vise handlekraft, og at det har noe å si hvem som styrer.

2) Tannhelsereformen innebærer å innføre et egenandelstak på tannhelsetjenester. Vi faser dette inn over en fireårsperiode, hvor det refunderes en stadig større andel av årlige kostnader over 2.500 kroner.

Samtidig tar vi andre viktige grep, hvor vi i stor grad bygger på anbefalingene fra Tannhelseutvalget. Det handler om rett til gratis nødvendig tannregulering for barn og unge opp til 18 år, å øke takstene for ulike diagnoser og grupper, at alle skal ha rett til akutt tannhelsehjelp og å styrke den offentlige tannhelsetjenestens ansvar for forebygging, oppsøkende og målrettede tiltak, for barn og unge, pasienter som har et særskilt behov og den tverrfaglige TOO-ordningen (Tilrettelagt tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsutsatte og personer med sterk angst for tannbehandling (odontofobi)).

Vi må også sikre at alle har tilgang på nødvendig tannhelsehjelp i hele landet, også i distriktene, og sikre et godt samarbeid mellom kommunene og fylkene, blant annet for å sikre det helhetlige helse- og omsorgstilbudet for eldre.

3) Basert på erfaringene fra tannhelsereformen må tannhelsevesenet styrkes videre. Rødt jobber for å kutte i egenandelene for alle helsetjenester. På sikt må alle helsetjenester omfattes av dagens frikort, slik at du ikke får dobbelt opp når du har høye utgifter både til tannhelsehjelp og annen helsehjelp.

Før Rødt kom inn på Stortinget, var det nesten ingen som snakket om tannhelse i politikken. Rødt har bevist at vi prioriterer dette høyt, både gjennom våre forslag til statsbudsjettet, og ved at vi har løftet tannhelse på dagsorden. Nå gjenstår det å gjennomføre en ordentlig tannhelsereform.

I høst kom det regjeringsoppnevnte Tannhelseutvalget med sin utredning. Utvalget gir et oppdatert faktagrunnlag og klare anbefalinger. Målet er en universell tannhelsetjeneste med rett til nødvendige tannhelsetjenester, ved sykdom og skade i munn og munnhule, slik det er ved sykdom og skade i resten av kroppen.

Rødt har tatt initiativ til et tannhelseforlik på Stortinget. Vi har fortsatt håp om å komme en vei med dette, men er det én ting som er sikkert, er det at stortingsvalget kan bli avgjørende. Høyre og FrP går nå til valg på å ikke gjennomføre en tannhelsereform. Regjeringen og Arbeiderparti/Senterparti/SV-flertallet har ikke levert den ordentlige tannhelsereformen Norge trenger. Derfor trenger vi en folkelig mobilisering for tannhelse – også på valgdagen.

Vårt mål er at Rødt skal bli så stort og sterkt at vi ikke er til å komme utenom, og da vil vi drive frem en ordentlig tannhelsereform. Denne planen er en start på en tannhelsereform, slik at også tennene behandles som en del av kroppen. Vi håper du er med oss på å få til dét.

KLIMAKAMP ER KLASSEKAMP – FOR EN KRAFTFULL KLIMARABATT!

Løpeseddel til landsmøtedelegatene om de opprettholdte klimarabattforslagene fra Rødt Moss.

For Rødt som et sosialistisk arbeiderparti og forkjemper for en rettferdig klimapolitikk, er det avgjørende at vi klart og tydelig går inn for en kraftfull klimarabatt, som reelt sett både vil bedre vanlige folks økonomi og få ned utslippene.

Den puslete utgaven av klimarabatt vi har i dag, og som videreføres i programkomiteens forslag til nytt Arbeidsprogram, er hverken egna til å redusere utslippene eller forskjellene.

Skal vi få ned utslippene så mye og så raskt som klimakrisa krever, må CO2-avgiften på selskapene som produserer og importerer fossil energi bli mye høyere enn i dag. Slik at bensin- og dieselprisen går kraftig opp og forbruket kraftig ned. Og det må skje fort.

En slik kraftig økning i CO2-avgiften, og dermed i bensinprisen, vil føre til massiv motstand, gule vester i gatene og grobunn for høyrenasjonalisme, dersom den ikke kombineres med fordeling. 

Derfor må vi legge inn langt mer offensive og forpliktende formuleringer om klimarabatt i Arbeidsprogrammet, med en høy og økende CO2-avgift, og med en tilbakebetaling som virkelig monner: ‘den grønne tusenlappen’, 1000 kr i måneden fra første år, som siden øker år for år.

Det betyr en CO-avgift som starter på 2000 kr per tonn CO2 allerede i 2026, og deretter øker årlig med 2000 kr/tonn, samtidig som alt (utover dagens avgift på ca 1000 kr/tonn CO2) tilbakebetales til innbyggerne.

En økning i CO2-avgiften på det nivået, er hva Statens vegvesen og de øvrige transportetatene, i deres utredning for regjeringa (2023) konkluderer med er nødvendig for at Norge skal nå målet om 55 % utslippskutt i 2030, se Klimabaner - Statens vegvesen_

En slik kraftfull klimarabatt innebærer at både klimaet og folk flest tjene på CO2-avgiften – og jo mer, jo høyere den blir. Mens fossilkapitalen og de rikeste med høyt forbruk, vil gå tapende ut. Utslippene reduseres, og ulikhetene utjamnes.

Rødt har en historisk mulighet til å gå i front for en kraftfull og rettferdig klimarabatt, som faktisk betyr noe, både for folk og klima. Klimarabatt kan bli en vinnersak!

Godt landsmøte!

Beste hilsen,

Remi Sølvberg, landsmøtedelegat, Vanessa Riviere, leder og Øyvind E. Hansen, studieansvarlig,

Rødt Moss

FORSLAGENE OM EN KRAFTFULL KLIMARABATT TIL ARBEIDSPROGRAMMET

Her følger Rødt Moss sine klimarabattforslag til nytt Arbeidsprogram, der side- og linjetall viser til programkomiteens forslag, sånn at det skal være lett å se hvor i programmet forslagene hører til.

Til kapitlet Økonomi (s. 4 i forslaget til Arbeidsprogram):

Følgende åtte opprettholdte forslag (forslag #6A-60065 – #6A-60072), som utgjør en helhet, foreslås vedtatt og lagt til kapitlet Økonomi, etter avsnittet Kamp mot Forskjells-Norge (s. 4 i forslaget til Arbeidsprogram):

Forslag #6A-60065, linje 82:

Legge inn et avsnitt i kapitlet Økonomi, etter avsnittet Kamp mot Forskjells-Norge (s. 4), som lyder:

Klimarabatt for en rettferdig klima- og miljøpolitikk

Rødt vil som et sosialistisk arbeiderparti føre en klima- og miljøpolitikk som tydelig fremmer de materielle interessene til, og kan vinne tilslutning fra, den breie arbeiderklassen, både i byene og distriktene. Vi snakker om de 80 % av oss som er avhengige av å selge arbeidskrafta si for å ha en inntekt å leve av, og der mange på grunn av denne strukturelle tvangen «bekymrer seg mer for slutten av måneden enn slutten på verden», slik de gule vestene uttrykte det. Klimakrisa er prekær, og Rødt vil føre en klimapolitikk som effektivt reduserer klimautslippene, samtidig som den er omfordelende og rettferdig, og derfor kan mobilisere omfattende støtte. For å nå de målene om utslippsreduksjon som klimakrisa krever, minimum 55 % innen 2030 og 100 % innen 2050, vil Rødt innføre kraftfulle økonomiske tiltak som kutter utslippene, og samtidig reduserer forskjellene ved å styrke økonomien til de med vanlig og lav inntekt:

Forslag #6A-60066, linje 82:

• Innføre en omfordelende klimarabatt, der innbyggerne får tilbakebetalt 1000 kr per måned og person, ‘den grønne tusenlappen’, fullfinansiert av en CO2-avgift, som anslagsvis betyr en CO2-avgift på 1900 kr per tonn CO2 (i tillegg til dagens CO2-avgift på 987 kr per tonn).

Forslag #6A-60067, linje 82:

• Øke CO2-avgiften, og dermed tilbakebetalingen, kraftig og forutsigbart år for år, slik at etterspørselen etter varer og tjenester med stort karbonavtrykk, og følgelig utslippene, reduseres raskt, samtidig som tilbakebetalingen øker tilsvarende, og de med vanlig og lav inntekt går i pluss – og jo mer, desto høyere avgiften blir.

Forslag #6A-60068, linje 82:

• Gjøre ordningen universell, dvs. at den omfatter hele befolkningen, alternativt «de mange», dvs. de 80 % nederst på inntektsstigen.

Forslag #6A-60069, linje 82:

• Forsterke den progressive virkningen av ordningen ved at folk i distriktene og barnefamilier gis ekstra kompensasjon, og ved at tilbakebetalingen gjøres høyere jo lavere inntekt du har, uten at den går til fratrekk i sosiale stønader og ytelser.

Forslag #6A-60070, linje 82:

• Løfte fram klimarabatt i Rødts alternative statsbudsjett som en sentral del av Rødts skatte- og avgiftspolitiske virkemidler for å nå viktige klima- og fordelingsmål.

Forslag #6A-60071, linje 82:

• Ta initiativ til et felles forslag fra alle partier som prinsipielt støtter en ordning med omfordelende klimatiltak tilsvarende klimarabatt.

Forslag #6A-60072, linje 82:

• Presse på, sammen med fagbevegelsen, solidaritetsorganisasjoner og progressive politiske krefter ellers, for at Norge i de internasjonale klimaforhandlingene under FNs klimakonvensjon aktivt søker tilslutning til en gradvis økende karbonskatt på internasjonal skipsfart og luftfart, der inntektene går inn i FNs grønne klimafond.

Til kapitlet Skatter og avgifter (s. 5 i forslaget til Arbeidsprogram):

Forslag #6A-60093, linje 165:

Følgende foreslås vedtatt og lagt inn under Skatter og avgifter (s. 5 i forslaget til Arbeidsprogram), som et punkt før nåværende punkt e om flate avgifter:

1. e) Innføre en omfordelende klimarabatt, en høy og forutsigbart økende CO2-avgift med full og økende tilbakebetaling til innbyggerne, som reelt og raskt får ned utslippene, og samtidig reduserer (Se avsnittet ovenfor, Klimarabatt for en rettferdig klima- og miljøpolitikk.)

Til kapitlet Plan for rettferdige utslippskutt (s. 37-38 i forslaget til Arbeidsprogram):

Forslag #6A-61415, linje 1526-1528:

Under Plan for rettferdige utslippskutt (s. 37-38 i forslaget til Arbeidsprogram), erstatte punkt d med et punkt som legges inn som punkt a, som lyder:

1. a) Innføre en omfordelende klimarabatt, en høy og forutsigbart økende CO2-avgift med full og økende tilbakebetaling til innbyggerne, som reelt og raskt får ned utslippene, og samtidig reduserer (Se avsnittet om klimarabatt i Økonomi-kapitlet.)

Forslag #6A-61416, linje 1526-1528 (som er en konsekvens av forslaget ovenfor):

Under Plan for rettferdige utslippskutt (s. 37-38 i forslaget til Arbeidsprogram) stryk punkt d som følger:

Stryk: d) Øke CO2-avgiften gradvis for å nå klimamålene, og betale tilbake gjennom en omfordelende ordning. Ordningen må være progressiv med en øvre inntektsgrense for hvem som mottar tilbakebetalingen, og gi ekstra kompensasjon til barnefamilier og folk i distriktene.

Til kapitlet Planlagt nedtrapping av olje- og gassnæringen (s. 55-56 i forslaget til Arbeidsprogram):

Forslag #6A-61968, linje 2320-2325:

Under Planlagt nedtrapping av olje- og gassnæringen (s. 55-56 i forslaget til Arbeidsprogram), legge inn et punkt, som lyder:

1. 
   h) Arbeide for at Norge oppmuntrer også andre land til å innføre en høy og forutsigbart økende CO2-avgift med tilbakebetaling til innbyggerne, for å redusere den globale etterspørselen etter, og forbruket av, fossil energi, og dermed bidra til en planlagt nedbygging av olje- og gassnæringen også i andre land. Det er overproduksjon av fossil energi og store reserver, som betyr at en ensidig norsk nedtrapping ikke er i den norske arbeiderklassens interesse, og heller ikke tjener arbeiderklassen internasjonalt.

Nærmere begrunnelse for forslagene finner du her

Begrunnelse for forslagene om klimarabatt til nytt Arbeidsprogram

Har du spørsmål eller annet, er det bare å ta kontakt med en av oss:

Remi Sølvberg, landsmøtedelegat for Rødt Moss

Mobil 90092109

Stian Klæth Holm, varadelegat for Rødt Moss

Mobil 90701224

Vanessa Riviere, leder i Rødt Moss

Mobil 98485835

Øyvind E. Hansen, studieansvarlig i Rødt Moss

Mobil 92858362

Trondheimskonferansen med viktige deler av fagbevegelsen, og Naturvernforbundet, støtter klimarabatt (også kalt KAF/karbonavgift til fordeling, folkebonus og klimabelønning).

Det samme gjør partiene SV, MDG og V, selv om de har det til felles med Rødts nåværende klimarabatt at CO-avgiften og tilbakebetalinga er ubetydelig. Også i Ap begynner ting å skje.

Rødt har en historisk mulighet til å gå i front for en kraftfull og rettferdig klimarabatt, som faktisk betyr noe, for både folk og klima.

Klimarabatt kan bli en vinnersak!

KLIMAKAMP ER KLASSEKAMP – FOR EN KRAFTFULL KLIMARABATT!

Begrunnelse for forslagene om klimarabatt til nytt Arbeidsprogram

Av Rødt Moss v/Remi Sølvberg, landsmøtedelegat, Vanessa Riviere, leder og Øyvind E. Hansen, studieansvarlig.

Moss februar 2025.

Her følger en helhetlig begrunnelse for forslagene om en kraftfull klimarabatt til nytt Arbeidsprogram 2025-2029 fra Rødt Moss:

Det er avgjørende at Rødt som et sosialistisk arbeiderparti framstår med en klimapolitikk som tydelig fremmer de materielle interessene til, og kan vinne tilslutning fra, den breie arbeiderklassen. Vi snakker om de 80 % av oss som er avhengige av å selge arbeidskrafta si, for å ha en inntekt å leve av, og der mange på grunn av denne strukturelle tvangen «bekymrer seg mer for slutten av måneden enn slutten på verden», som de gule vestene så presist uttrykte det.

Derfor trenger vi en klimapolitikk som i sin begrunnelse og virkninger rent faktisk bidrar til klimarettferdighet, ved at den reelt og raskt får ned både utslippene og ulikhetene.

Skal vi få ned utslippene så mye og så raskt som klimakrisa krever, må CO2-avgiften på selskapene som produserer og importerer fossil energi bli mye høyere enn i dag. Slik at bensin- og dieselprisen går kraftig opp og forbruket kraftig ned. Og det må skje fort.

En slik kraftig økning i CO2-avgiften, og dermed i bensinprisen, vil føre til massiv motstand, gule vester i gatene og grobunn for høyrenasjonalisme, dersom den ikke kombineres med fordeling. 

Politisk er det derfor viktig, når vi skal fremme klimarabatt som en sentral del av Rødts rettferdige miljøpolitikk, at vi går offensivt ut med en kraftfull klimarabatt, som åpenbart både vil bedre vanlige folks økonomi og få ned utslippene. Dette i motsetning til den puslete klimarabatten vi/Rødt har i dag, som ikke vil bidra til noen av delene, og følgelig vekker liten oppmerksomhet.

Arbeidsprogrammet må være tydelig på at vi går offensivt ut med en tilbakebetaling som virkelig monner, 1000 kr i måneden fra første år (fortrinnsvis 2026), ‘den grønne tusenlappen’, som siden øker år for år. Dette er et så stort kontantbidrag til folks økonomi at forslaget garantert vil få oppmerksomhet, om ikke annet fordi det vil bli framstilt som useriøst.

Da vil svaret vårt være - klart, konkret og henvendt til arbeiderklassen: Klimakrisa er prekær, og en rettferdig klimapolitikk betyr å styrke økonomien til folk flest, slik at vi reduserer forskjellene, samtidig som vi reduserer utslippene, fra dag 1.

Argumentasjonen vår må være at bare en klimarabatt som monner for folk flest, gjør det mulig å få til reelle utslippsreduksjoner, fordi: Skal vi få ned utslippene så mye og så raskt som klimakrisa krever, må CO2-avgiften gjøres langt høyere, og øke langt raskere, enn i dag.

Konkret betyr det at CO2-avgiften må opp på 2000 kr per tonn CO2 allerede i 2026, ikke først i 2030, som flertallet på Stortinget vil. (Mer dokumentasjon for dette nedenfor.) Men å få til noe slikt uten at det skaper massiv motstand, gule vester i gatene og grobunn for høyrenasjonalisme, er bare mulig dersom det kombineres med full tilbakebetaling, som gjør at de med vanlig og dårlig økonomi går i pluss – og jo mer, jo høyere CO2-avgiften blir.

Da vil CO-avgiften bli populær, og da vil vi/Rødt, i allianse med fagbevegelsen, andre ‘klimarabatt-partier’ (SV, MDG, V og kanskje Ap) og progressive politiske krefter ellers, kunne oppnå den breie, politiske mobiliseringa og tilslutninga fra arbeiderklassen, som må til for at en rettferdig, sosialistisk klima- og miljøpolitikk skal få flertall og bli satt ut i livet.

Rødt har nå en historisk mulighet til å være det partiet som går i bresjen for, og vinner tilslutning til, en brei mobilisering for en slik kraftfull klimarabatt.

Derfor er det også avgjørende at vi får inn konkrete og offensive formuleringer om klimarabatt i det nye arbeidsprogrammet for 2024-2029. Formuleringene i det nåværende programmet er vage, og sier ikke noe om STØRRELSEN på tilbakebetalinga og STØRRELSEN på CO2-avgiften, som er helt sentralt for å oppnå utslippsreduksjon, utjamning og folkelig tilslutning. Fordi det det gjeldende arbeidsprogrammet er vagt, har det i praksis også ‘tillatt’ at vi/Rødt i våre alternative statsbudsjetter de siste åra har operert med en klimarabatt som er ubetydelig og utilstrekkelig.

Et eksempel er vårt alternative statsbudsjett for 2024, der klimarabatt står oppført med en tilbakebetaling på hhv. 1400 kr (de med inntekt under 250.000) og 1200 kr (de mellom 250.000 og 500.000) per innbygger og år, altså, vel 100 kr i måneden per innbygger. Dette svarer til at CO2-avgiften økes med rundt regnet 215 kr per tonn, som vil bety en økning i bensinprisen på 0,5 kr per liter.

Et annet eksempel er vårt alternative statsbudsjett for 2025, Alternativt statsbudsjett 2025.pdf, som riktignok er et skritt i riktig retning, med en tilbakebetaling på hhv. 2500 kr og 3250 kr i året (avhengig av inntektsgruppe), som gir den enkelte rundt 250 kr i måneden, basert på en økning i CO2-avgiften på ca 500 kr per tonn CO2, med en tilsvarende økning i bensinprisen på 1,25 kr per liter.

(Forutsetningene for beregningene er en befolkning på 5,5 millioner og årlige norske utslipp målt i CO2-ekvivalenter på ca 35 millioner tonn, hvori ikke medregna 11,5 millioner tonn fra norsk olje- og gassutvinning.)

Regnestykket for hva dette vil bety i form av økt bensinpris blir da som følger (gitt nivået på klimarabatten i 2025-budsjettet): 1 liter bensin, som er tilnærmet lik 1 kg, gir 2,5 ganger så mye CO2 når den forbrennes (fordi karbonet forbinder seg med oksygenet i lufta), altså, 2,5 kg CO2, og når CO2-avgiften økes med 500 kr per tonn (1000 kg), dvs. 0,5 kr per kg, gir det en økning i bensinprisen på 0,5 x 2,5 = 1,25 kr per liter.

Med en tilbakebetaling på ca 250 i måneden og en økning i CO2-avgiften på 500 kr per tonn, er vår nåværende klimarabatt derfor ikke i nærheten av å være det som trengs, hverken for å få ned utslippene så mye og så raskt som klimakrisa krever, eller for å gi et løft til de med middels og lav inntekt, noe som i sin tur er nødvendig for å skape brei støtte fra arbeiderklassen, når den økende co2-avgiften gir økende priser på alle varer og tjenester med karbonavtrykk.

I denne sammenhengen bør vi også framholde følgende: Det er anerkjent, og ikke kontroversielt, at karbonprising er en helt nødvendig forutsetning for å få til reelle og raske kutt i klimautslippene. Dette framgår blant annet av regjeringas ekspertutvalg for klimavennlige investeringer (2022), Rapport fra ekspertutvalget for klimavennlige investeringer - regjeringen.no, og internasjonale rapporter, som Stern og Stiglitz (2017), Report of the High-Level Commission on Carbon Prices, CarbonPricing_EnglishSummary.pdf (squarespace.com) og Hepburn m.fl. (2020), Carbon Prising, “Carbon pricing” special issue in the European economic review

Konkret hvor høy og hvor raskt økende CO2-avgiften må være for å nå utslippsmåla Norge har forpliktet seg til, dokumenterte Vegvesenet og transportetatene i 2023, da de fikk i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å utrede hva det ville kreve av transportsektoren å nå målet om 55 % kutt i klimautslippene i 2030 (sammenliknet med 1990). Utredninga, se Klimabaner - Statens vegvesen_, konkluderte med at bensinprisen må bli 50 kr literen, som betyr at den må øke med 30 kr per liter fra dagens nivå på ca 20 kr. Fordelt på de seks årene som gjenstår fram til 2030, innebærer det en årlig økning i literprisen på bensin på 5 kr (30:6), altså 4 ganger så mye som Rødts nåværende klimarabatt legger opp til.

En slik nødvendig økning i bensinprisen for å nå målet om 55 % kutt i klimautslippene, forutsetter en årlig økning i CO2-avgiften på 2000 kr per tonn CO2, altså 4 ganger mer enn de 500 kr per tonn som vår nåværende klimarabatt innebærer, basert på følgende tall: 1 liter bensin, som er tilnærmet lik 1 kg, gir 2,5 ganger så mye CO2 når den forbrennes (fordi karbonet forbinder seg med oksygenet i lufta), altså, 2,5 kg CO2, og når CO2-avgiften økes med 2000 per tonn (1000 kg), dvs. 2 kr per kg, gir det en økning i bensinprisen på 2 x 2,5 = 5 kr per liter.

En slik årlig økning i CO2-avgiften på 2000 kr og tilsvarende i bensinprisen på 5 kr per liter og år, er altså det som trengs for å nå klimamålet om 55 % utslippskutt i 2030. (Enda mer, hvis vi tar utgangspunkt i Rødts mål om 70 % kutt innen 2030).

Å gå inn for en slik økning uten tilbakebetaling til folk flest, vil være politisk selvmord, og føre til massive protester, gule vester i gatene og grobunn for høyrenasjonalisme, uansett hvor klimamessig nødvendig en betydelig økende karbonpris er.

Derfor er en klimarabatt som monner helt avgjørende, for bare slik kan en CO2-avgift som øker så mye som klimamåla krever, få brei tilslutning, siden tilbakebetalinga virker utjamnende ved at de med lav og middels inntekt, til dels også de over middels inntekt, går i pluss - og jo mer jo høyere avgiften blir.

I stedet for lusne to-tre hundrelapper, er det derfor viktig at nytt Arbeidsprogram 2025-2029 og Rødts ledelse, sammen med resten av partiet, aktivt fronter en klimarabatt som det første året gir en tilbakebetaling på en tusenlapp i måneden, ‘den grønne tusenlappen’, som siden øker år for år, i takt med økninga i CO2-avgiften.

Dette fordrer at CO2-avgiften øker med ca 1900 kr per tonn det første året (2026). Utregninga til grunn for dette er som følger: 35 mill. tonn CO2 i årlige utslipp x 1900 kr per tonn CO2 : 5,5 mill. innbyggere = 12090 kr per innbygger og år, som gir 1000 kr i måneden.

Med dagens CO2-avgift på 987 kr per tonn CO2 (gjennomsnitt for alle næringer og husholdninger i 2022, se SSB), betyr det at CO2-avgiften kommer over 2000 kr per tonn allerede i 2026, som vil stå i klar kontrast til det målet flertallet på Stortinget har satt om å nå 2000 kr per tonn først i 2030.

Med årlige økninger i CO2-avgiften på 2000 kr per tonn CO2 i åra etter 2026, som gir tilsvarende økninger i tilbakebetalinga, vil den utslippsreduserende og utjamnende effekten av klimarabatt bli betydelig - og allerede fra første år.

Å innføre klimabudsjetter og klimaplaner for å nå utslippsmåla, slik vi/Rødt har tatt til orde for de senere åra, er vel og bra, men det avgjørende er tiltakene, som konkretiserer hvordan budsjettene og planene skal oppfylles. Siden klimautslipp er resultat av den økonomiske atferden til samfunnets ulike aktører (selskaper, kommuner, stat, forbrukere), så krever utslippsreduksjon endra økonomisk atferd.

Derfor er klimarabatt et uomgjengelig tiltak for at klimabudsjetter og -planer faktisk skal oppfylles, fordi: Bare gjennom en høy og økende karbonpris med tilbakebetaling, som både endrer den økonomiske atferden i klimavennlig retning og gir utjamning, vil planer og mål om utslippskutt kunne realiseres og samtidig få brei tilslutning.

I denne sammenhengen er det maktpåliggende å erkjenne, og framholde, at utslippsmål, klimaplaner og klimabudsjett, i seg selv ikke gir reduserte utslipp. Slike klimamål, -planer og -budsjett har i mer enn tretti år stått høyt på den nasjonale og internasjonale dagsorden, mens klimautslippene i den samme perioden bare har fortsatt å øke (globalt) eller gått marginalt ned (i noen land). Se også de siste tallene fra The Global Carbon Project, som viser at de globale utslippene i 2024 er de høyeste noensinne,  Ny rapport: Verdens CO₂-utslipp ventes å være høyere enn noen gang i år – NRK – Klima

Arbeidsprogrammet bør også tydeliggjøre at klimarabatt må være en universell, alternativt, semi-universell ordning, slik at den omfatter hele, alternativt, den aller største delen, av befolkninga, f eks de nederste 80 % på inntektsstigen. Det er i den sammenhengen viktig å huske på at selv en universell ordning som omfatter hele befolkninga, vil virke progressivt og utjamnende, fordi de med lav og vanlig inntekt oppnår en prosentvis større økning i sin inntekt, og fordi de rike med høyt karbonforbruk går i minus.

Så kan vi forsterke den omfordelende innretninga av en universell, alternativt semi-universell, ordning ved å gjøre tilbakebetalingsbeløpet progressivt, slik at det øker med fallende inntekt, samtidig som vi tar med et barnetillegg og et distriktstillegg (i tråd med det vi går inn for i gjeldende Arbeidsprogram, og også har forutsatt i de siste åras alternative statsbudsjett).

En slik universell eller nesten-universell ordning, har den store fordelen sammenliknet med Rødts nåværende behovsprøvde klimarabatt, at den vil mobilisere breiere støtte i befolkninga, stå sterkere politisk, og dermed være langt vanskeligere å oppheve når den vel er innført (jfr. Barnetrygden).

Utover disse endringene i størrelsen og innretninga på klimarabatten, er det viktig at ordninga får en synlig og framtredende plass i Rødts Arbeidsprogram og alternative statsbudsjett, som en sentral del av Rødts skatte- og avgiftspolitiske virkemidler for å nå viktige klima- og fordelingsmål.

Formålet med klimarabatt (også kalt karbonavgift til fordeling, KAF) er som kjent at den skal være en skatt/CO2-avgift på selskapene som produserer, importerer og omsetter fossil energi, slik at fossil energi blir mindre lønnsomt for de som selger den, og mer kostbart for de som forbruker den. Virkningen er at etterspørselen etter varer og tjenester med karbonavtrykk går ned, fordi de blir dyrere, mens etterspørselen etter varer og tjenester med lavt/null karbonavtrykk øker, fordi de relativt sett blir billigere.

Slik er en kraftfull klimarabatt et viktig avgifts-/skattepolitisk virkemiddel, som gjennom en høy CO2-avgift med tilbakebetaling bidrar til Rødts mål om utslippsreduksjon og utjamning, og jo mer jo høyere avgiften blir.

En slik kraftfull klimarabatt, som ilegger fossilkapitalen en høy og økende CO2-avgift, med full tilbakebetaling til folk, vil også være en strukturell reform, som gir folkestyret økt makt over fossilkapitalen, og er dermed en viktig forutsetning for å få til en demokratisk og planmessig nedtrapping av petroleumssektoren.

En kraftfull klimarabatt vil i tillegg fremme solidaritet og arbeiderklassens interesser internasjonalt, fordi en innføring av ordninga i Norge, vil bidra til at også andre land kan se seg tjent med å innføre en sosialt rettferdig karbonavgift som gir utslippskutt, økte inntekter til egne innbyggere og brei, folkelig tilslutning. I prinsippet har Canada, Sveits og Østerrike allerede innført en slik ordning, selv om tilbakebetalinga foreløpig er for lav til å ha særlig politisk effekt.

En viktig del av arbeidet for en kraftfull klimarabatt, er også å presse på, sammen med fagbevegelsen, solidaritetsorganisasjoner og progressive politiske krefter ellers, for at Norge i de internasjonale klimaforhandlingene under FNs klimakonvensjon, aktivt skal søke tilslutning til en karbonskatt på internasjonal skipsfart og luftfart, der inntektene går til FNs grønne klimafond.

Ellers bør Rødt arbeide for at Norge i de internasjonale klimaforhandlingene under FNs klimakonvensjon tar til orde for klimarabatt, og forbud mot ordninger med såkalte off-sets og karbonkreditter, som gjør det mulig for rike land og selskaper å slippe unna ansvar for egne utslippsreduksjoner ved å kjøpe klimatiltak av andre (land, selskaper, organisasjoner etc.) uten påviselig utslippseffekt. Se også Carbon offsetting | The Guardian og Kommersielle selskapers klimamål driver et nytt industrielt marked til himmels. | Kapital

Trondheimskonferansen med viktige deler av fagbevegelsen, og Naturvernforbundet, støtter klimarabatt (også kalt KAF/karbonavgift til fordeling, folkebonus og klimabelønning). Det samme gjør partiene SV, MDG og V, selv om de har det til felles med Rødts nåværende klimarabatt at CO-avgiften og tilbakebetalinga er ubetydelig. Også i Ap begynner det å skje ting.

Rødt har en historisk mulighet til å gå i front for en kraftfull klimarabatt, som innebærer at både klimaet og folk flest vil tjene på at CO2-avgiften blir høy og økende – og vil tjene jo mer, jo høyere den blir.

Klimarabatt kan bli en vinnersak.

På vegne av Rødt Moss,

Remi Sølvberg, landsmøtedelegat, Vanessa Riviere, leder og Øyvind E. Hansen, studieansvarlig

Moss januar 2025.